Forfatterskapet
Rølvaag debuterte med boken «Amerika breve» i 1912 under pseudonymet Paal Mørck, men ga etter hvert ut bøker under eget navn.
Rølvaags hovedverk er firebindsverket som ble utgitt i perioden 1924-1931. Det regnes i dag som det fremste innen norsk-amerikansk immigrantlitteratur. Gjennom hele verket er bevaring av den norske kulturarven et viktig tema.
I tillegg til å gi ut 9 skjønnlitterære bøker var han også medforfatter for «Norsk læsebok» i tre bind (1919-1925).
Romanene
«Amerika-breve» (1912)
«Amerika-breve» var Ole Edvard Rølvaags første utgivelse. Boka består av 23 brev med varierende lengde fra 1 til 17 sider, totalt 184 sider. Verket ble gitt ut under pseudonymet Paal Mørck, som igjen framstiller brevene for å være skrevet av en pastor Smevik til far og bror heime på Helgeland. Brevene forteller om en kvikk og oppvakt nykommer som skriver heim til Norge om arbeidet i Nordlandslaget, og de skildrer forholdene blant norskamerikanerne gjennom pastorens øyne.
Rølvaag var en flittig brevskriver, og «Amerika-breve» er sannsynligvis også bygd på egne brev heim til familien på Dønna, framfor alt til mora.
«Paa glemte veie» (1914)
«Paa glemte veie» ble også gitt ut under pseudonymet Paal Mørck. De glemte veiene er det Rølvaag gjerne kalte «norsk lutherdom», noe som han syntes kirka der borte holdt på å skusle bort i amerikaniseringsprosessen.
I romanen møter vi Chris Larsen, den rikeste farmeren i Clarkfield-settlementet, som stadig higer etter mer eiendom og rikdom. Hans kone Magdalena, som er nykommer fra Vestlandet, har svak helse og lider av tungsinn. De får dattera Mabel, ei frisk og sterk jente, men faren er skuffet over at han ikke fikk en sønn som kunne hjelpe til med nybrottsarbeid. Etter at mora dør i en ulykke, vier Mabel sitt liv til å ta vare på faren, selv om han stadig er misfornøyd med at hun ikke er sønnen han ønsket seg.
«To tullinger» (1920)
«To tullinger» ble først utgitt i bladet Skandinaven som føljetong, og førte til sterk kritikk fra mange norskamerikanere som følte seg vanæret. Romanen ble deretter utgitt i en revidert utgave på engelsk samme år under tittelen «Pure gold», og den reviderte utgaven ble utgitt på norsk under tittelen «Rent gull» i 1932. Rølvaag hevdet at han hentet inspirasjon til romanen fra en avisnotis om en mann som fant flere krukker med gull under arbeidet med å grav ut kjeller til et hus.
I romanen møter vi Lars Houglum og Jens Haugen som eier et treskeverk sammen, og som de reiser rundt på gårdene med. På en av gårdene møter Lars Lisbet, som han gifter seg med. Hun viser seg å være ei geskjeftig dame, men også stormannsgal og egoistisk. De endrer navnene sine til Louis og Lizzie, og sammen tenker de ut stadig nye måter å spare penger på. Romanen skildrer den sjelelige nedgangen til to mennesker som blir slaver av gullet de etter hvert sparer opp, men den rommer også moralsk, religiøs og kulturell samfunnskritikk. Hangen til å samle penger og gull går over i grenseløs griskhet og egoisme og ender til slutt i galskap.
«Lengselens baat» (1921)
Romanen ble utgitt på engelsk under tittelen «The Boat of Longing» i 1933. For første gang la Rølvaag en stor og viktig del av handlinga i boka til sitt eget barndoms rike i nord. I følge Rølvaags selv, la han mer av seg selv inn i denne boka enn i noen andre av sine bøker, og den er derfor beste kilden til kunnskap om Rølvaags liv og utvikling inntil han emigrert som 20-åring.
Romanen tar leseren med til Nordlandskysten i robåtens tid. Den begynner med stemningsfulle og kontrastfulle skildringer av natur og årstider i nord. Her er det havet som gir liv, og havets mystikk farger lynnet til menneskene som lever der. Overtro og syner lever side om side med pietisme. Et av synene folk kan få, er en fullrigget båt som forsvinner like fort som den dukker opp, og som tolkes som et varsel om sorg, ulykke og død.
Hovedpersonen i romanen er den unge kunstneren og emigranten Nils Vaag, den eneste sønnen til et fiskerektepar. Nils er musikalsk og lærer seg å spille fele, noen faren misliker. Nils lengter etter hvert bort fra heimstedet og fiskeryrket, en lengsel som får næring fra de mange bøkene han leser, men også fra den eksotiske fremmedjenta Zalma, som blir skylt i land fra havet og som forsvinner på en like mystisk måte etter en periode på øya. Til slutt tar Nils avgjørelsen som å reise til Amerika, Det viser seg at det ikke blir lett for Nils å finne seg til rette i det tøffe og pengegriske miljøet han havner i Amerika.
«I de dage» (1924)
Vi følger Beret og Per Hansa som har reist fra Helgelandskysten til det ukjente Amerika med ønske om et bedre liv. Sammen med en gruppe nybyggere drar de vestover til Dakota-territoriet for å sikre seg land og sette bo. I kamp mot hjemlengsel og naturelementene etablerer de en ny tilværelse på prærien.
Kontrasten mellom drømmeren Per Hansas optimisme og Berets religiøsitet og tungsinn, er et tema som får stor plass. For Per Hansa er Midtvesten en ny verden full av muligheter, mens Beret har vanskelig for å tilpasse seg sitt nye liv langt fra hjemlandet. Ute på prærien vokser det nye samfunnet fram. Beret og Per Hansa lever sammen i kjærlighet og forståelse, men det blir stadig vanskeligere for dem å gi uttrykk for sine følelser overfor hverandre. Og for Beret blir skyldfølelsen over å ha forlatt hjemmet i Norge stadig sterkere.
«Riket grundlægges» (1925)
Nybyggerne Beret og Per Hansa lærer prærien å kjenne på godt og vondt. Her kjemper menneskene mot snøstormer, gresshoppepest, frykt for urbefolkningen, fattigdom og sult, men også store språkvanskeligheter. Ensomhet og atskillelse er sentrale temaer. Peder blir borte i en snøstorm og funnet død vestpå prærien. De fleste nybyggerne i «Spring Creek» får kjenne på disse følelsene når uvær og annet fører til lange opphold inne i jordgammene uten kontakt med omverdenen.
Frykten for alt det ukjente gjør lengselen etter familie og hjemlandet enda sterkere. Berets redsel og indre kamp påvirker ikke bare familien hennes, men også de andre i dette lille samfunnet, et samfunn som lett kunne gått til grunne uten nybyggernes varme omtanke for hverandre. Sammen med første bind i romansyklusen ble romanen oversatt til engelsk og utgitt under tittelen «Giants in the Earth» i 1927.
«Peder Seier» (1929)
Beret tenker på å dra hjem til Nordland med ungeflokken, men hun skjønner at barna nå er mer heime på prærien enn ved sjøen der nord. Hun kan ikke rømme fra alt Per Hansa har grunnlagt og drømt om. Hun jobber hardt og blir den beste farmeren i settlementet.
Vi følger Peder Seier, sønn av Per Hansa, gjennom barneåra. I de første ungdomsårene glir Peder inn i en verden som moren ikke kan følge, hun kan ikke lenger tale forståelig med sitt eget barn. Peders innstilling til den religiøse arven blir preget av opprør og frigjøring. Peder forelsker seg i den irske jenta Susie, noe som gjør moren fortvilet.
Boka ender med at Beret går med på bryllup mellom Peder og den katolske Susie. Nybyggernes jordlodd er blitt rene storbruk. Men parallelt med velstanden vokser det fram en motsetning mellom de eldre som føler seg sterkt knyttet til Norge, og de yngre som føler at det bare er en fjern, uvirkelig verden. De unge vokser opp og blir formet av sitt miljø til amerikanere, på tross av sine norske foreldre og sin norske åndsarv.
«Den signede dag» (1931)
Peder er en rasjonalist og en radikaler. Som farmer innretter han seg etter forholdene og legger om til nye driftsmåter som han ser mer fremtid i. Likedan er han åpen for nye tanker i politikk og samfunnsliv, griper dem og gjør seg opp en selvstendig mening.
Livet er ingen idyll i nybyggersamfunnet. Sterke motsetninger bryter fram, og bøndene opplever tørke og fallende priser. Peder Seier og hans irske hustru Susie har store utfordringer i ekteskapet, på grunn av ulik kulturell bakgrunn og religiøse motsetninger. Boken avsluttes med at Susie tar med seg deres felles sønn og reiser fra Peder.
Ei femte bok ?
Det antas at Rølvaag planla en femte bok. Ville Peder Seier reist hjem til Norge og erobret tilbake folket, språket og troen han som amerikaner hadde vendt ryggen til? Eller måtte Peder finne svaret i Amerika, og lære seg å tolerere Susie, hennes irske tro og tradisjoner for at paradiset Amerika skulle kunne finne sin endelige flerkulturelle form?
Det var Per Hansa som drømte om Amerika, men det var Peder som måtte leve den. Noe som viste seg vanskeligere enn å drømme.
Faglitteratur
«Norsk læsebok» (1919 -1925)
Ole Edvart Rølvaag var medutgiver av Norsk læsebok i tre bind (1919-25). Lesebøkene ga opplæring i norsk språk og litteratur for barneskole, akademiene, høgskoler og hjemmet.
Målgruppene viser at Rølvaag var opptatt av norsk språk og litteratur som dannelsesgrunnlag for alle aldre.
Andre verk
«Omkring fedrearven» (1923)
Rølvaags forfatterskap inneholder flere skjønnlitterære verk,
både romaner og essays.
Kultursynet hans er særlig tydelig i essaysamlinga Omkring fedrearven (1923), der han samlet taler og artikler om kultur, religion og utdanning. Han arbeidet aktivt for å bevare norsk språk og kulturarv i USA.
