Dønna

Ole Edvart Rølvaag var svært aktet i sin samtid på Dønna,
og hans forfatterskap er like aktuell i dag.

Forfatterens liv og virke presenteres i en utstilling ved Dønna bibliotek. En kan også gå i forfatterens fotspor ved å besøke Rølvaag hvor det er reist en byste av forfatteren. Andre aktuelle steder som kan besøkes er Dønnes gård, Dønnes kirke og Snekkevik skole.

- I Rølvaags fotspor

Utsikt fra Rølvåg
sitt fødested

Bilde: Tore Nyheim

KART

 

Utstilling Dønna bibliotek

Høsten 2021 kjøpte Dønna kommune en komplett samling av førsteutgaver fra Cato Schiøtz.

Januar 2023 ble det åpnet en utstilling som presenterer forfatterens liv og virke. Utstillingen vises på Dønna bibliotek på Solfjellsjøen.

Utstillingen kan ses i bibliotekets åpningstid eller ved avtale.

Bilde: Tore Nyheim

Byste av O. E. Rølvaag

Den 25.august 1976 ble det avduket en byste av Ole Edvart Rølvaag. Bysten står på gården hvor han vokste opp. 

Bysten er en kopi av originalbysten, som står i biblioteket "Rolvaag Memorial Library" ved St. Olav College. Bysten er bekostet av St. Olav College. Aschehoug forlag, som var Rølvaags norske forlag, betalte for oppsettingen som ble utført av steinhoggere fra Tjøtta. Fundamentet består av stein fra Dønna, et gammelt steinkar fra en brygge i Torsvika.

Under avdukingen ble det benyttet et gammelt småbåtsegl som et symbol på forfatterens tilhørighet og kamp mot elementene i sin ungdom. Bysten har blikket vendt ut mot havet, mot vest.

Bilde: Tore Nyheim

Snekkevik skole

Snekkevik skole er en av de eldste skolebygningene på Helgeland, og den første som ble bygget på Dønna. Kostnaden var 300 spesidaler da den sto ferdig i 1837.

Bygningen er todelt med skolestue og leilighet for læreren i hver sin ende. På loftet er det rom der elever som kom langveisfra kunne bo. Til lærerstillingen fulgte det med jord, som kunne gi nok til to kyr.

Allerede i 1852 var skolen for liten, og den ble utvidet. De første årene var skolen todelt. Antall elever vokste raskt og førte til at skolen ble tredelt i 1904. Skolen klarte likevel ikke å håndtere et stadig økende elevtall, og ble nedlagt i 1922, da en ny og mer moderne skole ble reist i nærheten av Dønnes kirke.

Etter nedleggelsen av skolen har bygningen vært brukt som lærerbolig, utleiebolig og helsestasjon.

Dikteren John Klæbo, forfatteren Ole Edvart Rølvaag og biskop Anton Chr. Bang har alle vært elever ved Snekkevik skole.

Bilde: Hilde Johansen

Dønnes gård

Dønnes gård har en historie som strekker seg over 800 år bakover i tid. Gjennom 700 år var den hovedsete i det tidligere Dønnes gods, som var en av de største godssamlinger i Nord-Norge.

På 1200-tallet eies Dønnes av lendmann og sysselmann Pål Vågaskalm. Han og "Dynjarnes" nevnes i Håkon Håkonsens saga. I denne perioden skjer en godsdannelse med utgangspunkt i Dønnes. Han er sannsynligvis byggherren for Dønnes kirke.

Lensherre Preben von Ahnen kjøpte godset i 1651 av adelsmann Henrik Rantzow. I skjøtet finner vi de eldste fortegnelsene over godset. Godsets grunnstamme var samlet om Nord-Dønna med øyene rundt, samt fjordstrøkene i Rana.

Preben von Ahnen solgte godset til Peder Christoffersen Tønder i 1675. Skjøtet viser at godset da besto av ca. 200 bruk. Peder Tønder var amtmann fra 1692 frem til sin død i 1694.
Med Tønder innledes en slektstradisjon som varer til 1911.

I 1751 gifter enearving Marie Emahus Tønder seg med løytnant, senere oberstløytnant, Isach Jørgen Coldevin. Gjennom 5 generasjoner bidro familien Coldevin til å utvikle det nordnorske jordbruket. De bygde meieri, startet opp med tankbåthenting av melk, plantet skog og kjøpte Norges første traktor i 1908. De bidro aktivt i styre og stell, og Hans Coldevin ble den første ordfører i nyopprettede Dønnes kommune i 1888.

Bilde: Hilde Johansen

Siste godseier Isac Jørgen Coldevin overtok i 1904 et redusert gods, som for det meste besto av kystbruk. I 1911 var godset konkurs. Godset ble oppløst og husmennene fikk etter hvert kjøpt sine husmannsplasser. 

I 1917 kjøpte John Mikal Løvdahl hovedgården. Gården eies fortsatt av etterkommere. Hittil eldste funn av bosetting på Dønnes er et felt med flatmarksgraver fra merovingertid, der det blant annet er funnet et svært godt bevart kvinneskjelett.

Dønnes kirke

Dønnes kirke er en unik bygning i norsk middelalder-arkitektur. Den var bygd som en privat stormannskirke, men var også en allmuekirke, gravsted og lagringsplass.

Den har et eget mausoleum tilbygd på slutten av 1600-tallet. Dette er et av de største og best bevarte mausoleer i Norge med 22 kister fra slekten Tønder og Coldevin. 

Historien til Dønnes kirke er uløselig knyttet til Dønnesgården. Frem til 1796 var kirken i privat eie og fungerte som stormannskirke for den som til enhver tid satt som eier av Dønnesgodset. Kongens lendmann og sysselmann Pål Vågaskalm, er den sannsynlige byggherre på tidlig 1200-tall.

Kirken er avansert bygd med tre plan, noe som er meget sjeldent i Norge. Under korgulvet finnes et forseggjort gravkammer, beregnet for byggherren og hans familie. Kirkerommet utgjør så hovedetasjen, mens ei steintrapp inne i muren leder opp til et loftsrom over koret som vi ikke kjenner bruken av, kanskje et lite kapell eller sakristi for presten. Skipet særpreges av to store kløverformede sidealternisjer, hvor vi finner treskulpturer av Maria med barnet og Sankt Laurentius (1200-1300-tallet). Det er funnet ca. 500 mynter under kirkegolvet (flere fra 1200-tallet), restene av et relikvieskrin, helgenfigurer og smykker.

Bilde: Hilde Johansen

En tid forfalt kirken, og da Preben von Ahnen kjøpte Dønnesgodset i 1651, satte han kirken i stand og utstyrte den med prekestol, altertavle og malerier av “De ni dyder” som nå finnes på gallerifronten.

Peder Tønder kjøpte godset i 1675 og fikk bygd et mausoleum for seg og sine etterkommere. Det var i bruk til 1869. Mausoleet med sine 22 frittstående kister fordelt på seks generasjoner er godt bevart.

Kirken ble så solgt til misjonskollegiet i 1796 og videre til menigheten i 1824. I 1865 ble kirken bygd ut med et større kirkeskip. I årene 1966-74 ble kirken restaurert tilbake til tilnærmet opprinnelig utseende.

Artikler i forbindelse med O. E. Rølvaag og hans forfatterskap

“ Rølvaag aktuell i dag:
Spenninger vi kjenner fra vår egen tid “

Anne Meek, Helgelands Blad

“ Åpner utstilling med bøker som kom hjem. Så blir det Rølvaag-kveld i salongen “

Leif Steinholt, Helgelands Blad

“ Mye heller Rølvaag-åpning på Dønna enn «Skal vi danse»! “

Leif Steinholt, Helgelands Blad

“ Fornøyd med at Rølvaag-bøkene har kommet i hus “

Leif Steinholt, Helgelands Blad

“ Store smil og fullt hus for hjemkomne bøker “

Leif Steinholt, Helgelands Blad

“ Rølvaag-samling kommer hjem til Dønna “

Leif Steinholt, Helgelands Blad